Reborn And Reincarnated
Sekstetten vart mottat som gudar over alt. Ikkje rart. Men kva med det nye materialet bandet kom med?
Brave New World (2000)
Terningkast: 4
Eit poppa album, som likna Seventh Son. Kvaliteten var ikkje heilt like god. Plata begynte veldig bra. The Wicker Man vart følgt av Ghost Of The Navigators, tittelkuttet og Blood Brothers. Tøft! Det at siste del av plata er litt i lengste og repeterande laget, trekk ned. Men gleda over at Maiden var tilbake med ei betre besetning og sitt beste album på 12 år, overskygga alt anna. For det var lett å gløyme 90-talet no!
Rock In Rio (livealbum)
Terningkast: 4
Heile seks nye songar blir inkludert, og det funkar. Overraskande er det at Bayley-låtane Sign Of The Cross og The Clansman funkar som berre juling! Elles er dei fleste av dei absolutte klassikarane på plass, og dei 200 000 tilskodarane i Rio hadde det nok artig. Like bra som Live After Death er det ikkje, men vi takkar heller ikkje nei til dette dobbeltalbumet.
Dance Of Death (2003)
Terningkast: 4
Maiden gjekk i nye retningar. Den klassiske gitaren kom på plass, og fleire av songane var lange og episke. Det funkar i grunnen bra, men låtmaterialet er ikkje overveldande. Rainmaker og No More Lies var det nærmaste vi kom klassikarar, og også tittelkuttet og Journeyman skil seg ut. Som heilheit var dette ei annleis Maiden-plate, som nesten tok steget opp blant dei store.
Death On The Road (Live)
Terningkast: 5
Trengte vi nok eit livealbum? Kanskje ikkje, men mange av songane frå Dance Of Death gjer seg betre på denne plata enn kva dei gjer på studioskiva. Klassikarane blir aldri spennande, men blir spelt inn i gode versjonar. Medlemmane var no blitt mellom 40 og 50 år, men lot seg ikkje stoppe av det.
A Matter Of Life And Death (2006)
Terningkast: 6
Eit uhyre av eit album! 70 minutt med musikk du aldri trudde du ville få frå denne gjengen i 2006. Maiden var nok einige sjølv også. Albumet vart spelt i si heilheit på kvar einaste konsert den påfølgande turneen. These Colours Dont Run, The Longest Day, The Reincarnation Of Benjamin Breeg og For The Greater Good Of God. Maiden spelar lengre, høgare, farlegare og har innhaldsrike tekstar som aldri før. Kven hadde trudd det?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Kjenner mange som elsker Brave New World, men jeg synes den er helt passe. Sistelåta er utrolig bra, Nomad er kul, resten er greit nok.
Dance of Death liker jeg veldig godt, spesielt Montsegur og tittelsporet er veldig bra.
Men du har selvsagt helt rett, A Matter of Life and Death er helt enormt bra og allerede en moderne klassiker. Trodde knapt det jeg hørte da jeg puttet den i CD-spilleren en tidlig høstdag på hamer lisen. Føles faktisk sinnsykt lenge siden.
Eg likte for så vidt både BNW og DOD godt, men dei kan ikkje måle seg med nyealbumet!
Post a Comment