Mellom 1973 og 1978 var Aerosmith eit litt rølpete hardrockband med halvtunge gitarar og ein sleip vokalist. Så forsvann gitaristane og bandet var i ingenmannsland nokre år. Mellom 1987 og 1993 var Aerosmith eit litt poppa hardrockband med delvis tunge gitarar og ein høgtsvevande vokalist.
På den eine sida har vi Dream On, Mama Kin, Sweet Emotion, Toys In The Attic, Walk This Way, Back In The Saddle og Last Child.
På den andre er Cryin, Dude (Looks Like A Lady), Janies Got A Gun, Amazing, Young Lust, Angel, Walk On Down og Love In An Elevator.
Så kva "periode" er best?
Eg er litt usikker. Eg er av den formeining at lyden ikkje er heilt optimal på dei tidlege platene. Det blir kanskje litt i overkant mange ballader, men balladene er til gjengjeld meget kompetente.
Det at lydbiletet på dei første platene kan høyrest litt haltande ut, passar i grunnen til songane. Men eg hadde heller ikkje takka nei til ein betre studioversjon av Walk This Way eller Toys In The Attic - for å ikkje snakke om Dream On. På den andre sida kan det hende at songane mellom 87 og 93 er litt i overkant innpålsitne - av og til.
Eller kanskje ikkje.
Eg likar stort sett alt av Aerosmith. Men sidan eg er i eit slikt listehumør om dagen, våger eg meg på ein "Top 10 Aerosmith":
10. Back In The Saddle
9. Amazing
8. Magic Touch
7. Same Old Song And Dance
6. Dude (Looks Like A Lady)
5. Sweet Emotion
4. Janies Got A Gun
3. Dream On
2. Cryin
1. Walk This Way
Og kva er så det beste albumet?
Veldig vanskelig spørsmål. Frå "gamle Aerosmith" er Rocks ein blockbuster, men også Toys In The Attic og Live Bootleg er meget bra. Frå "nye Aerosmith" er det jo utvilsamt tre album som skill seg ut. Men kva er best av "gladcomebackalbumet" Permanent Vacation, det overraskande og gjennomførte "Pump", og Aerosmith sitt mestselgte album nokon gong, "Get A Grip"?
Av alle desse held eg liten liten knapp på Permanent Vacation.
"Hearts Done Time. No She`s Mine"
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment