På onsdag er temaet på Noise Pollution AC/DC under Bon Scott. Derfor legg vi ut ei vurdering av platene bandet gjorde med Scott som vokalist her.
Katalogen til bandet varierer frå land til land. Vi her oppe har ikkje tilgang til "TNT", men har i staden EP-en "74 Jailbreak". Vi tar likevel berre for oss dei seks heile albuma her:
1. High Voltage. (1975-76. Alt etter som.)
Opnar med Its A Long Way To The Top (If You Wanna Rock N Roll). Det tok eigentleg ikkje så langt tid før AC/DC nådde toppen, men songen har ein sterk symbolverdi den dag i dag, og vart mellom anna brukt i filmen "School Of Rock". Sekkepipesoloen er ikkje anna enn verdsklasse. To andre spor har likevel peika seg meir ut i ettertid, fordi dei har blitt gjengangarar på konsertane: The Jack og TNT. I tillegg er Rock N Roll Singer og tittelsporet av det fantastiske slaget. Ein debut det luktar svidd av!
Terningkast: 6
2. Dirty Deeds Done Dirt Cheap (Etter High Voltage ein gong, mest truleg i 76)
Kvaliteten på tittelkuttet kan ingen trekke tvil ved. Ein allsong som enno er med på konsertane(i den grad AC/DC har hatt konsert på tre, fire år). Resten av materialet er tøft og rølpete, sjølv om vi ikkje får høyre like mange klassikarar som på High Voltage. Verdt å merke seg er det at Angus og co aldri har vore nærmare ei ballade enn Ride On. Andre spor vi merkar oss er Love At First Feel, Big Balls, Rocker og Problem Child. AC/DC hadde med dette laga så mykje godt materiale at dei var etablerte rockarar i verdsklasse - og definitivt det beste og mest populære bandet i Australia.
Terningkast: 5
3. Let There Be Rock (1977)
No tok det verkeleg av! Dette albumet er ein rein demonstrasjon av tunge gitarar og songbare refreng. Ingen revolusjon på tekstsida - det er enno snakk om sex, drugs og rock and roll, men tittelsporet er ei artig sak. Har du sett musikkvideoen, der Bon er utkledd som prest? Songen er rocken sin versjon av skapingshistoria. Men AC/DC kom ikkje lenger enn til andre eller tredje dagen, før dei fann ut at rocken vart skapt. Andre sterke verk er Go Down, Dog Eat Dog, ein ny og nesten identisk versjon av Problem Child, og ikkje minst Hell Aint A Bad Place To Be. Vinnaren er likevel Whole Lotta Rosie - som dog gjer seg enda sterkare live, då publikum brølar Angus mellom kvar gitartrudelutt i byrjinga. Rosie er ei feit dame som har pryda scenene til bandet som ein plastikkfigur i mange herrens år. Låten vart forøvrig kåra til tidenes beste innan hardrock i 1978.
Terningkast: 6
4. Powerage (1978)
Albumet opnar som ei kule med Rock N Roll Damnation. Albumet sit generelt sett som ei kule, men materialet kan ikkje måle seg med det foregåande albumet. Sin City er ein seig og tøff låt, og Riff Raff er oversvømt med god gitar. Sistnemnte spor burde absolutt ha blitt spelt meir på konsertane enn kva den har blitt gjort dei siste 15, 20 åra. Elles er materialet bra, men ikkje alltid like genialt. AC/DC er altfor gode til å feile, og om ikkje Powerage er av dei absolutt beste albuma til bandet, så ligg det tett opp under.
Terningkast: 5
5. If You Want Blood (You`ve Got It) (LIVE) (1978)
Dette er den einaste livealbumet med Bon Scott, og vart spelt inn på turneen som følgte Powerage-albumet. Classic Rock kåra tidenes beste livealbum for eit par år sidan, og plasserte dette albumet på andreplass. Og det er det absolutt ein grunn til. Faktisk fleire. Riff Raff funkar enda betre enn på Powerage, og også Hell Aint A Bad Place To Be når nye dimensjonar. Whole Lotta Rosie begynner å finne forma, og det tiande og siste sporet er faktisk Rocker. Ideelt sett burde kanskje albumet blitt spelt inn i etterkant av Highway To hell, men vi seier ja takk og vel så det også til dette albumet.
Terningkast: 5
6. Highway To Hell (1979)
Alle songane kan koplast opp mot Bon Scott sin bortgang, som er datert til 19. februar 1980. Highway To Hell, Night Prowler, Love Hungry Man osv osv. Det er nesten umogeleg å trekke fram spor frå dette albumet. Samtlige ti songar er klassikarar! Sjølve songen If You Want blood, You`ve Got It er inkludert. Det same er Walk All Over You , Touch Too Much, Get It Hot og Beating Around The Bush. For å ikkje snakke om Girls Got Rhythm og Shot Down In Flames! Då er vel alle nemnt, og det skulle vel i grunnen berre mangle... Dette er utvilsamt eit av musikkhistoria sine aller største høgdepunkt, sjølv om AC/DC hadde eit enda sterkere album på lager - som vi kjem tilbake med når vi tar for oss AC/DC under Brian Johnson.
Terningkast: 6
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Har bare Dirty Deeds av Scott-æra AC/DC. Men det er en kul plate med tittelsporet, Problemchild og Ride On som noen høydepunkter.
AC/DC er et band jeg ikke har satt meg så inn i tidligere, men jeg jobber med saken. Har nå skaffet med Highway to Hell og det rocker skikkelig! Skjønner godt klassikerstatusen. Snart skal jeg skaffe meg Back In Black. Tro det eller ei, den har jeg faktisk ikke!
Post a Comment